En prins er født

Er vel påtide å oppdatere om hvordan det går.
Termindatoen er over og lillegutt er blitt født.
Det ble en rask fødsel før termin, men alt er bra med både mor, far og barn 😉
Var utrolig godt å være ferdig med graviditeten, har hatt endel vondt etter fødselen. Men NÅ kjenner jeg at kroppen begynner å fungere igjen å det er så utrolig HERLIG!!!

Ønsker dere en fin helg ❤

6 uker igjen

På tide med en liten oppdatering. Er ca 6 uker igjen til termin.
Formen kunne vært mye bedre enn den er, men dagene går heldigvis. Litt sakte, men vi nærmer oss 😉
Har fått i hus mye av det vi trenger, men det er fortsatt endel vi må kjøpe inn.
Begynner å bli utålmodig nå, vil ha kroppen min tilbake å gjøre det jeg er vandt med å gjøre.

Ellers går dagene med til å strikke, leke med hunden, gjøre litt husarbeid før det er påtide og hente 5åringen i bhg.

En skal aldri glemme hvordan ting var

Igår satt jeg og leste gjennom gamle innlegg fra sist jeg var gravid. Og det var spesielt et innlegg som jeg har lyst å dele med dere igjen, for det er like aktuelt idag som det var den gangen.

Det er lett å glemme den vonde tiden når drømmen går i oppfyllelse. Men "heldigvis" klarer jeg ikke å glemme hvordan vi hadde det før vi fikk førstemann. Hvor sårt alt var. Hvor mye krefter jeg brukte bare for å dra på butikken å handle, for der møtte jeg jo på enten gravide eller mor med barn....
Å tenk hvor mange det er som har det sånn, og som ikke er så heldige som vi var og fikk vår eget barn. Å nå skal vi ha nummer 2. Føler meg som verdens heldigste!!!
Men jeg glemmer ALDRI hvordan det var å være på den andre siden..........
Å er det en ting jeg ikke spør noen om, så er det om de har tenkt på å få barn. Dette er faltisk en privatsak, og er det et par som har vært sammen lenge, ja så kan det være en grunn til at de ikke har fått noen barn ennå. Grunnen kan være nettopp at de sliter med å bli gravide, og det er veldig sårt tema. Og begynner folk da å mase om de ikke har tenkt å begynne å få barn snart, ja da blir det bare enda vondere.... Så et lite tips fra meg: ikke spørr så mye om sånt!

Om du vil lese det sterke innlegget som jeg skrev for 5 år siden, så klikk deg inn på linken =)

http://m.osspluss.blogg.no/1332006024_kommer_aldri_til_og_g.html

Så ikveld går alle mine tanker til dere som strever og har lyst å bare gi opp babydrømmen... Gi aldri opp! Ikke stopp før dere har prøvd alle forsøkene dere har rett på! Med oss gikk det på SISTE forsøket! Det er knalltøft, men tenk for en premie du kan få <3

Så ligger man her da, midt på natta

Midt på natta, månen lyser klart og det er ingen sky på himmelen. Har vært våken i to timer nå og det ser ikke ut som jeg får sove med det første...
Har flyttet med fra senga til sofaen, og håper jeg får meg hvertfall 1 time til med søvn før jeg må opp.
Hadde glemt hvor vondt det faktisk er med bekkenløsning. Hadde det i forrige svangerskap også, men da fikk jeg slappe av mer etter jobb enn jeg gjør nå. Har hatt fri fra jobb idag, men har hatt endel å gjøre hjemme. Og siden jeg har følt meg så bra idag, så gjorde jeg litt formye.. det straffer seg!!
Bare to timer til jeg MÅ stå opp, for jeg må på jobb... er jeg som skal åpne, får heller bare dra hjem når de andre kommer.
Har virkelig ikke lyst å bli sykemeldt, liker meg så godt på jobben. Og det er så godt å ha noe å fylle dagene med, men kjenner jeg er nødt å begynne å begrense meg.
2 mnd siden bekkenløsningen dukket opp, og det blir bare værre for hver uke. Er ikke noe gøy å ikke klare å fungere skikkeli hverken på jobb eller hjemme. Og med en snart 5 åring som krever sitt så er samvittigheten for at jeg ikke klarer å styre med han sånn jeg ønsker det veldig tilstede.
Må væl bare krype til korset og komme meg til legen snart...

Verdens beste søster, eller...??...

Etter alt vi har vært igjennom for å klare å få barn så er vi utrolig stolte. Stolt av at jeg har komt meg gjennom hormonkurene (som i seg selv er veldig tøffe), stolt av å ha gått gjennom den vonde egguthentingen, alle innsettingene vi har har som ikne har endt opp i noe annet enn tårer og fortvilelse. De 2 innsettingene som endte i gledestårer å jubel. En fødsel som gikk veldig bra (håper den neste også gjør det). All usikkerheten som følger med. Forholdet som blir testet til det ytterste punkt når en går gjennom alt dette.
Alle i familien er kjempeglade for at vi har klart dette en gang til. Alle gleder seg til det kommer et barn til i familien. Noen har begynt å strikke til oss, noen har lurt på hva vi trenger av utstyr... ja, ALLE gleder seg å er STOLTE av at vi har kommet vellykket gjennom denne prosessen enda engang.
Alle, untatt ene søsteren min..... hun gratulerte meg når jeg STOLT fortalte henne at hun skal bli tante igjen til sommeren. Har møtt henne endel ganger etterpå, hvert i samme selskap ilag i timesvis. Men ikke EN gang har hun spurt hvordan det går, om alt er bra, om vi er spent på hva det blir osv... Det virker som hun ikke bryr seg, virker ikke som det er av interesse. Og det er så utrolig sårende..... De gangene jeg har fått vite at jeg skal bli tante og "gamle" tante har jeg blitt kjempeglad og vist de kommende foreldrene at jeg gleder meg.
Hun viste mer interesse da vi fikk første barnet vårt, men denne gangen kunne ikke hun brydd seg mindre.

Jeg har vel lov å være litt såret da? Eller??....

----------------------

Ellers så koser vi oss, i helgen har vi kjent de første sparkene <3 Like fantastisk denne gangen så med første. 
Noe som ikke er like fantastisk er bekkenplagene... skal ikke lange gåturen til før jeg ligger rett ut i timesvis. Så det er vel påtide å prate med sjefen på jobb igjen, og få mer tilrettelegging.
Hater å si jeg ikke klarer å gjøre jobben min skikkelig, men de har sagt jeg MÅ si ifra så da må jeg bare gjøre det. De ser jo sikkert at jeg har det vondt og setter meg ofte ned.

Snart 21 uker

Nå er jeg snart 21 uker på vei, over halvveis !! Jippii!!!
Formen er bra, om jeg er flink å ta hensyn til bekkenet. Blir fortsatt fort sliten, så må legge meg helst kl 22 om kvelden fortsatt. Migrenen er jeg ikke så mye plaget med lenger.

Har vært på UL, termindatoen ble forandret med 1 dag. Fikk ikke vite kjønnet, men siden det er prøverør så får vi en vekstkontroll i uke 32. Gleder meg =D

Må vel ha oss en tur på 3D ultralyd også, det var vi med første mann. Får ikke nok UL... hehee...

Synes fortsatt det er rart å tenke på at vi skal ha en baby, det går liksom ikke helt opp for meg. Selv om magen har kommet og buksene ikke passer lenger. Det er så uvirkelig at vi fikk det til en gang til, og denne gangen "kun" etter 3 forsøk.
Så er panikken der også, klarer ikke slappe helt av denne gangen heller før babyen ligger i armene mine. Panikken for å miste er veldig tilstede. Men det går nok bra denne gangen også ;)

Er fortsatt i jobb, spent på hvor lenge jeg klarer det. Merker det blir tyngre og tyngre for hver uke. Har en jobb jeg er i mye aktivitet, og å si at det er ting jeg ikke klarer eller ikke kan gjøre sitter veldig langt inne hos meg. Men jeg MÅ bare være flink å si ifra.
For jeg vil jo være i jobb lengst mulig, er jeg hjemme så ligger jeg bare på sofaen å spiser......
Så jobbe lengst mulig er målet mitt.

Ønsker deg en fin søndag

Oppdatering uke 16+5

Påtide med en oppdatering.
Kvalmen ga slipp når jeg va 13 uker på vei, så utrolig godt!!! Men det som ikke var like bra var at da tok migrenen over.... men i jula når kroppen fikk nok hvile var den borte. Så jeg tror det er stressmigrene jeg har. Men en 4 åring får ikke kroppen den hvile den trenger.. og med en krevende jobb så er jeg skutt når arb.dagen er over. Kveldene så ligger jeg rett ut på sofaen. Må legge meg kl 22 for å være i noenlunde form på dagen.
Men vil jo være på jobb, så må se hvordan det går nå.
Neste uke har jeg time hos jordmor, skal prate med henne og høre hva hun synes jeg skal gjøre.
Ellers så har jeg fått en søt liten kul på magen <3
4 åringen koser med magen og babyen hver dag. Han tror det blir en jente, for han ønsker seg en lillesøster ;)
Kjenner litt liv innimellom.
Regner med at nå når magen har begynt og komme så går det fort.

Nå er det alle på jobb som vet at jeg er gravid, litt rart men helt greit. Noen var overrasket over at jeg hadde klart å holde det hemmelig så lenge ;)

Bare noen uker til vi skal på UL, gleder oss sånn! Da får vi se om det er gutt eller jente

Nå går vi over til uke 11

Dagene går, og det samme gjør ukene... Imorgen er jeg 11 uker på vei, helt utrolig!!!
Symptomene har roet seg noe, den intense trettheten er ikke der lenger. Klarer meg nesten en hel dag uten å føle jeg går i søvne. Men det varierer litt, 4 åringen våkner fortsatt om natten... og jeg klarer ikke sovne med engang jeg får legge meg igjen. Men de nettene han sover hele natten, da sover jeg også veldig godt og er veldig opplagt dagen etter.
Men har litt kvalme ennå, litt mindre enn før, men fortsatt såpass at matlysten er tildels borte. Spiser bare for å spise.
Har fått fortalt lederen på jobben min at jeg skal ha baby i juni, det gikk veldig bra. Så nå gjenstår bare sjefen våres. Regner med jeg får sagt det iløpet av uken.
I helgen fortalte vi det til resten av den nære familien, er kun noen som har vist om det siden vi trengte barnevakt når vi var i Bergen.
Ellers så sier bekkenet ifra når det har fått nok, ikke så gale ennå, men forbereder meg på at det kan bli værre nå med nr 2.

Nå er det påtide å finne drømmeland, er en time på "overtid".. hehee ;) Jeg må legge meg kl 22 om kvelden for jeg er så trett, nå er kl 23!
Natta! Jobb imorgen....

En pause fra "hverdagen"

Som overskrifte  sier så har jeg en stund følt at jeg har trengt en pause fra hverdagen. Fra alle rutinene, forventningene, fra hverdagsstresset og bare være meg selv. Egoistisk? Ja det er det nok, men avogtil så må man bare.
Har ikke vært sykmeldt eller borte fra jobb siden vi var i Bergen, men nå har jeg følt meg mer og mer stresset. Mye å gjøre på jobb, til tider forlite folk på jobb, og jeg har panikk for å miste, så da har nok stresse økt litt bare pga det.
Så nå jar jeg ikke vært på jobb noen dager. Første dagen låg jeg i sengen hele dagen. Å fy så godt det var å tenke KUN på meg selv! Formen var elendig, så selv om jeg er ganske rastløs av meg så var det ingen problem å bare ligge å se serier/filmer frå Netflix.
Kjenner det har vært ubeskrivelig godt å få slappe av skikkelig, få hente meg litt inn igjen. Har vært utrolig sliten etter hormonkuren, og etter jeg ble gravid har jeg blitt fort trett og sliten. Legger meg kl 22 om kvelden. Kjedelig for mannen å ha en så trøtt dame, men skal jeg fungere på jobb så må jeg legge meg da. Og det forstår han veldig godt.
Jeg blir hjemme fra jobb resten av uken, så er jeg nok klar på mandag.
Hadde jeg gått til legen så hadde jeg helt sikkert fått sykmelding med en gang, men det ønsker jeg ikke.
9 uker på vei nå. Kjenner veldig lite ennå, gleder meg til jeg kjenner at det er liv. Nå er det bare litt stikninger innimellom. Og et bekken som sier fra når jeg har vært for mye i aktivitet (skal egentlig veldig lite til).
Så nå skal jeg fortsette å kose meg i sofaen og ruge ;)

Første UL

Idag har jeg vært så spent!
Har jo følt at jeg er gravid, og har mange symptom. Men frykten for å ikke se et bankende hjerte er der...
Men såg ganske raskt at der var et lite hjerte som banket <3 Å lille vidunderet er 15 mm langt. Så nåkjenner jeg at jeg kan klare å slappe litt mer av. Litt av angsten for at det ikke skulle være noe der er borte.
Jeg er GRAVID!!!
Er i uke 8 nå, så bare 4 små uker igjen så kan vi fortelle hele verden det, òg til mini at han skal bli storebror <3

Da er vi kommet til uke 7

Ja, uke 7.... ukene går sakte, men samtidig så går de fort. Idag er det bare 3 dager igjen til UL! Er så spent på hva som er inni der.. en eller to.. banker hjertet som det skal?..
Alt dette får vi svar på om 3 dager. Kvalmen jeg hadde har gitt seg veldig, er bare litt kvalm innimellom. Noe som er HELT greit! Matlysten har også kommet litt tilbake, veldig greit det også. Gikk ned nesten 2 kg på 1 mnd pga manglende matlyst.
Kjenner ikke så veeldig mye, litt stikninger innimellom når jeg sitter/ligger. Og om jeg bærer mye tungt så kjenner jeg litt ubehag.
Merker ingenting på klærne ennå, gla for det. Har ikke fortalt noen på jobb om dette, må vel snart gjøre det. Men først UL. Må bestille time for første svangerskapskontroll også, men først UL ;)
3 dager til, la det gå fort!!!

Dagene går

Liten oppdatering.
Er ikke mye som skjer, dagene går... litt dor sakte selv om de egentlig får fort. Formen er grei, er småkvalm stort sett hele dagen, matlysten er ikke på topp, blir veldig fort trett og sliten. Nødt å legge meg senest kl 22 om jeg skal på jobb dagen etter. Er helt skutt om kveldene. Klarer å spise mat, men da må det være noe jeg synes er godt. Fisk klarer jeg nesten ikke få ned, ikke uten brekninger.
Klare fint å være på jobb, og det er jeg veldig glad for. Men å gjøre mye etter job  det går ikke, må ihvertfall ha noen timer på sofaen først.

Nå er det bare 8 dager igjen til første UL, gleder meg sånn!! Er superspent!

Hormonella is in the house

That's me.... and I hate it!!!

Kan ikke huske at det var så gale med barn nr 1, men da hadde jeg jo ikke noe barn som maset på meg dagen lang heller...
Idag har vært en skikkelig DRITTDAG, trøtt & sliten og hadde mest lyst å bare ligge i sengen i HELE dag!
Merker det er STOR forskjell å gå gjennom dette uten barn fra før og nå med et barn rundt føttene. Håper jeg klarte å roe meg på slutten av dagen såpass at han følte moren ikke var helt idiot....
Prøver å ta meg sammen, men får det bare ikke til... ikke idag...
Og at matlysten ikke er på topp gjør heller ikke saken noe bedre :(
Håper alt kommer seg når vi har vært på den første ultralyden og at alt ser bra ut. Kjenner jeg ikke klarer helt å slappe av før vi har vært på den, må se det lille hjerte banke før jeg klarer å senke skuldrene...
Så inntil da, så må jeg bruke det lille jeg har av krefter til å ta meg sammen litt...

Time for første UL

Da har jeg bestilt time for første UL som er om 3 uker. Blir noen lange uker, og jeg vet av erfaring fra forrige gang og på hvordan jeg føler det, så klarer jeg ikke helt å slappe av før jeg ser ett lite hjerte som banker på skjermen ril gynekologen.
Ååå som jeg gleder meg!!!!
Formen er veldig bra, blir fort trøtt og sliten men eller er alt helt supert :)

Ikke mere medisin

Etter å ha gått på hormonmedisin siden 17.august, så er det veldig rart å ikke skal ta noe nå. For siden det er ferskforsøk så skulle jeg gå på Lutinus kun 14 dager etter innsetting. Noe som er heeelt greit, men veldig rart.
Sist gang jeg ble gravid skulle jeg ta Crinone til uke 9 i svangerskapet. Så håper det går bra.
Det er veldig ubehagelig når restene av medisinen (Lutinus & crinone er noe som tas vaginalt) renner ut.
Har også en annen utfordring i dette svangerskapet som jeg ikke hadde sist, og det er at jeg har hatt celleforandring så jeg har fått fjernet en kjegleformet liten bit ytterst på livmortappen. Og dette kan føre til sen abort eller fortidlig fødsel. Så jeg må være litt ekstra forsiktig denne gangen.
Men satser på det går bra :)

Svar på blodprøven

Ja idag var dagen jeg skulle få tlf fra en hyggelig dame fra KK i Bergen. Ikke vise jeg når hun skulle ringe, så jeg gikk å kikket på tlf HELE tiden... og akkurat når jeg var ferdig med pausen min og jeg var på vei tilbake får å fortsette å jobbe så ringte hun.
De spør alltid hvem de prater med, og jeg måtte si fødselsnummeret mitt før jeg fikk vite svaret. Følte det gikk en eeeeeevighet!
Og svare jeg fikk var at prøven var POSITIV!!!!!
Hurra hurra hurra!!!!!!!
Det var så godt! Har ikke sovet skikkelig på 3 døgn, bare ligget å grublet... Så dette gjorde godt!
Om 3 uker skal vi på UL med gynekolog, gleder oss utrolig mye til det!
Er så glad så glad så glad!!!!

Kveldens tanker før dagen for en viktig tlf

Noen ganger er det so godt å bare være hjemme... sånn har jeg det for tiden.. har vært hjemme 3 dager nå, å gud så godt det har vært!! Har kunnet slappet av når her har hatt behov for det, ingen stress og ingen mas.
Imorgen er det jobb igjen... mas, mye å gjøre, mye å passe på, ingen tid til å koble ut hode litt (bortsett fra i pausen).
En god ruger ruger når behovet er der, og nå kjenner jeg at behovet virkelig er der! Trøtt og sliten etter hele prøvingen. Medisinen gjør nok sitt på den manglenge energien.
Har sovet dårlig siste nettene også, gruer meg nok litt til tlf jeg får imorgen.
Er så redd for at prøven er negativ......
Itillegg så er jeg på jobb når jeg får den tlf også.
Sove nå, gjøre mitt beste på det! Så får morgendagen bli som den blir. Vi går for positivt svar ;)

Natta.

Dag 14

Da er det 14 dager siden innsett av egg perfekt 4delt egg. Det føles som minst 4 uker siden... helt utrolig hvor sakte denne tiden har gått.
Tirsdag tok jeg en test om kvelden, gjorde det bare for å gjøre det. Ventet ikke noe resultat i det hele tatt. Holdt meg fra å gå på do i 3 timer, og resultatet var POSITIVT!!!
Tok en test onsdag morgen også, den var også POSITIV!!!
Idag har jeg vært og tatt blodprøve, men siden jeg bor så langt borte fra KK i Bergen så får jeg ikke svar før imorgen....
Om den er negativ so fårstår jeg ingenting, for nå har det begynt å bli ubehagelig å ligge på magen, spesielt om jeg ligger på gulvet og leker med gutten vår.
Stikninger har jeg litt gjennom hele dagen, noen kjenner jeg mer enn andre. Tett i nesen hele tiden, er ikke forkjølet.
Så det blir en spennende dag imorgen ;)

Morgentest dag 13

Da har jeg testen på morgenurin, og resultatet va det samme som igårkveld =D

HURRAAAAAAA!!!!
Da er det bare blodprøven imorgen som gjenstår ;)

Når man ikke klarer å vente... rugedag 13

Ja hva gjør man da? Jo da tester man seg ;)
Var på apoteket og kjøpte gravidtester idag, kjøpte en pk med 2 tester. Trenger jo ikke ukeindikator siden vi vet dato for befruktningen ;)
Planen var å teste imorgen, da er det rugedag 13 og en finfin dag for test med morgenurin.
Men jeg klarte ikke holde meg... nå var det 3 timer siden jeg hadde tisset sist, so da MÅTTE jeg bare ta en test.
Ser du resultatet?? =D

Det ER ett kryss der sant? Det er ikke bare øynene mine som tuller med meg?
Hurraaaaaaa!!!!!!
Men skal teste imorgentidlig også. Og torsdag er det tid for blodprøve, som jeg får svar på på fredag.
Slipper ikke jubelen løs helt ennå, har brent meg på dette før. Så om blodprøven også er positiv så skal jeg JUBLE på fredag!!!

Rugedag 11

Oppdatering. Det nærmer seg testdag... har ikke så mye symptomer.
Litt stikninger har jeg litt gjennom hele dagen, tett i nesen (mulig det er en forkjølelse på vei), litt press i livmoren.
Har ingen gravidfølelse...
3 dager til blodprøve, men den får jeg ikke svar på før fredag. Sååå det blir nok en hjemmetest onsdag (eller imorgen tirsdag).
Synes enkelte ting begynner å smake litt rart, men om det er medisinen som gjør alt dette med meg gjenstår å se ;)

Rugedag 7

Ganske lik de andre dagene egentlig. Men idag våknet jeg med migrene, hadde det igår kveld også men håpte jeg skulle klare å sove den bort. Det gikk ikke. Har heldigvis medisin så jeg kan ta.
Er veldig trøtt og sliten for tiden, det er nok Lutinus sin feil, og kroppen begynner å bli sliten etter å ha gått på hormonmedikamenter siden 17.august.....
I ettermiddag og kveld har jeg kjent litt stikninger, litt mer enn det har vært de andre dagene. Men jeg har egentlig ikkje noe teo på at det blir noe...  håpet er der, men troen er litt borte...
Er klar for å bli positivt overrasket om 1 uke ;)

Rugedag 5

Må oppdatere litt så jeg har å lese tilbake på senere.
Har utrolig lite symptomer, føler jeg hadde mer den gangen for 5 år siden da jeg ble gravid.
De jeg kjenner er at jeg innimellom blir utrolig varm! Enkelte ganger blir jeg litt småsvimmel.
Låg en stund på magen i sofaen i ettermiddag, hadde sittet så mye tidligere på dagen så følte for å strekke meg ut litt. Og når jeg da reiste meg igjen så hadde eg vondt i mageområdet (livmorområdet). Det gikk over etter en stund.
Har såvidt kjent noen stikninger i kveld, og tidligere idag og litt igår hadde jeg litt vondt på venstre side og der va magen veldig hard.

Er hele 9 dager igjen til blodprøven, så her er det bare og smøre seg meg tålmodighet =)

Rugedag 4

Å beholde troen når man egentlig ikke har den...
Ja hvordan gjør man det?
Har ingen spesielle symptom ennå, men er jo "bare" på dag 4.

Har bestilt time til blodprøve idag, men det er jo faktisk 10 (!) dager igjen til jeg skal ta den.... føles som en evighet allerede siden vi var og satte inn.

Men har være flink å ta de me ro, ikke stresset med noe. Slappet mye av i helgen. Og imorgen er jeg alene hjemme på dagtid =D *glederseg*

Eller så håper jeg at symptomene begynner å dukke opp snart....

Påtide og komme i gang igjen

ja.. etter nesten 1 1/2 år siden vi prøvde sist, så er vi igang igjen. Siste gang vi prøvde var i mai -15. Dette var et fryseforsøk, og den dagen vi skulle reise til Bergen fikk vi tlf om at det SISTE egget vi hadde på frys ikke hadde klart opptiningen.... 

Trenger vel ikke si hvordan vi tok det....

Etter det har det vært litt stopp med oss, gikk inn i en depresjon som du kam lese om i forrige innlegg. Har måttet psyke meg veldig opp til ny runde med egguthenting. 

Men i vår bestemte vi oss, satte av litt av feriepengene og ringte KK i Bergen. Avtalte forsøk i september.

17.august var datoen for oppstart med Provera. må gå på de i 10 dager for så å få blødning 3-4 dager etter det. Men så lett skulle det ikke være. Blødningen kom ikke.. Ventet noen dager ekstra, før KK bestemte seg for at jeg skulle ta meg en tur til gynekologen min og måle livmorslimhinnen og se hvor tynn den var. Det gjorde jeg, og den var tynn så jeg skulle bare begynne på  medisinen. Puregon og menopur. Dagen etter jeg har begynt kommer blødningen...... Må ringe KK igjen, men jeg skal bare fortsette med medisinen som avtalt. På dag 5  begynte jeg på Orgalutran også. # sprøyter hver morgen.. 
Kom meg gjennom dette også. 

En uke etter planlagt var jeg på plass i Bergen, klar for egguthenting. De fikk ut 14 egg, 7 av de ble befruktet. jeg fikk satt inn et perfekt delt egg dag 2 etter uthenting. 3 egg var klare for frys, og 2 skulle følges med en dag til før det ble vurdert om de kunne fryses. Skal få brev om hvor mange vi har på frys. 

Så nå er jeg ENDELIG ruger igjen!!! Måtte de 2 neste ukene gå fort!! 6.oktober er dagen for blodprøve. 

Og en ting er sikkert, denne gangen skal jeg ta det rolig! Ikke stresse, har heldigvis en ny jobb som jeg trives veldig godt i, en liten gutt som har blitt mye større siden sist og som det går an å kommunisere litt bedre med, bedre arbeidstider har jeg så jeg slipper å stresse emd at gutten vår er den siste som blir hentet hver dag.. 

Så er det bare å krysse alt for at den lille perle holder seg på plass i livmoren og koser seg der ;)

Oppdatering kommer =) 

Det er så utrolig vondt!!!

Det er så vond, så utrolig vondt i hjertet.... Depresjonen har vært så tilstede at jeg har kunnet tatt på den nå i høst, jeg har vært sykmeldt pga at jeg nesten møtte veggen.

Som det står i et tidligere innlegg så var vi gjennom et fryseforsøk i mars, og jeg kjente raskt ALLE symptomene som jeg hadde da jeg ble gravid med lillegutt.
Men dumme meg tok det ikke med ro :(
Jobbet fullt, i en jobb jeg egentlig ikke trives so veldig i, mannen jobbet mye, så da hadde jeg stort sett aleneansvaret for lillegutt hele uken. Og det kan være stressende morgener og etter arb.tid med en gutt i værste trassalder og en mor som føler hun ikke strekker til og har dårlig samvittighet for at hun ikke er ferdig på jobb tidligere enn hun er.

Jeg testet positivt på clearblue testene, men når jeg ventet på svar på blidprøven så begynte symptomene og avta... og prøven var negativ. Men siden jeg testet positiv på hjemmetesten ventet vi en uke til før ny prøve ble tatt, men da hadde jeg ingen symptomer igjen og prøven var igjen negativ. Men der hadde vørt noe for hcg nivået var lavere på den siste prøven enn den første.

Og jeg har grudd meg veldig til denne tiden, for jeg hadde hatt termin nå i begynnelsen av desember om forsøket hadde fortsatt å gå bra.
Og dere aner ikke hvor mange bekjente av meg som har fått baby nå i demne tiden. Tror jeg har komt opp i 10 stk som har fått baby nå siste mnd.
Det er utrolig vanskelig og stå opp om morgenen, det har det vært hele høsten. Og tiden renner fra meg, for jeg har under 3 år på meg til å bli gravid, sist gang tok det 2 år! Og økonomien er ikke så bra heller.
Men vi har bestemt å bruke mine feriepenger til nytt forsøk etter nyttår, for jeg får ikke ro i meg før vi er i gang igjen.
Så nå, vel etter jul da ;) Da MÅ jeg tenke kosthold og komme meg ned i vekt, har altfor mye rundt magen og det hjelper ikke akkurat på motivasjonen å være deprimert.....

Men vi har så lyst på et barn til, og lillegutt fortjener å få seg en søster eller bror...

Det var noe inni meg som døde

Jeg kjenner på en stor sorg. En sorg over noe som ikkje ble noe... En sorg over et liv som ikke fikk vokse. Et liv jeg aldri fikk bli kjent med. Tankene over hva som kunne ha vært er der hele tiden, tankene som sier jeg burde gjort ting annerledes. Føler det er min feil.

Rart å formulere det på denne måten, men det er akkurat sånn jeg føler det. Føler det er min feil, jeg tok for lett på det.

Det jeg skriver om er forsøket vi hadde i mars, der egget vi satte inn faktisk begynte og feste seg. Men så ble det ikke noe.... jeg hadde AKKURAT samme symptomene som da jeg ble gravid meg gutten vår. Men jeg tok det ikke med ro sånn jeg burde, jeg kjente jeg stresset med livet. Med å ha en mann som jobbet mye, en gutt på nesten 3 år som krever sitt, hus, hjem, hund, adhd'en.... Men jeg tok ikke hensyn til det.

Og det som er ekstra sårt er at et vennepar av oss gikk gjennom prøverørforsøk uken etter oss, og med de gikk det bra... Unner de det virkelig, men det er så utrolig vondt å vite at jeg også kunne gått rundt med kul på magen... :'(  Det er faktisk flere par som skal ha barn i den tiden vi egentlig skulle fått en liten.

Angrer hver dag på at jeg ikke sykmeldte meg så jeg fikk ta livet med ro i ukene etter innsettingen...

Det var noe som døde i meg etter dette, føler jeg ikke blir den samme igjen..

Vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme over denne sorgen jeg bærer i meg...

Ikke har vi flere egg på frys heller, det siste egget klarte seg ikke gjennom opptiningen... Og siden alder har noe å si på forsøkene så har jeg "bare" 3 år igjen. Ikkje har vi råd til å prøve på noe nytt ferskforsøk heller nå. Så det blir vel ikke før neste år :'( Orker ikke tanken på at mini skal vokse opp uten søsken, vil han skal ha noen å dele familielivet med.

Da fikk jeg tatt prøven

Har gått en stund nå og ventet på at tante Rød skulle komme på besøk, ikke at jeg trodde hun kom til å gjøre det, for hun lever fullstendig sitt eget liv i kroppen min og dukker opp bare en gang i blandt når hun føler for det. Det kan gå månedsvis mellom hvert besøk.
MEN, jeg har vært kjempeflink og tatt Metformin (diabetes medisin som kan hjelpe på PCO symptomene og gi regelmessig blødning ;) )
Og på fredag kjente jeg litt murringer, og lørdag våknet jeg av en livmor som vred seg i smerte og tanta var kommet på besøk.... jeg ble veldig glad, for dette betyr at kroppen fungerer og at jeg fikk ta en nødvendig blodprøve idag :D

Så nå er det bare AMH blodprøven igjen så er alt klart for damene i Bergen til å beregne hva jeg trenger av medisin til forsøket.

Herregud som jeg gruer meg til de sprøytene... for ikke å snakke om den nesesprayen som jeg må ta..
Men skal nok takke det denne gangen også ;)
Håper selvsagt at jeg slipper noe forsøk, har kjøpt en haug med eggløsningstester så jeg får teste om det er 28 dagers syklus jeg har
Sist gang jeg var flink å ta medisinen fikk jeg blødning akkurat da jeg regnet ut at jeg skulle ha den. Så satser på det nå også ;)

Det blir litt tanker

Tenker fortsatt på siste egginnsetting, da det begynte å feste seg for så å ikke bli noe mer....

Jeg stresset endel den tiden både før jobb og etter jobb... er så sikker på at det er derfor det ikke gikk så bra med der forsøket.
Jeg ville jo så gjerne fungere skikkelig på jobb uten at de skulle få mistanke, men jeg har lært!
Og det som er SKIKKELIG sårt nå, er at det er 3 (!) vennepar av oss som skal ha barn i november/desember............

Man kan bli deprimert av mindre....

Jeg klarer ikke slutte å tenke på det...

Nå må vi til med nye blodprøver, mannen må levere ny sædprøve... og vi må til med ny runde med dritdyre medisiner og sprøyter, egguthenting, venting, være borte fra mini og hunden i mange dager...

Hvorfor er livet så FORBANNA urettferdig?????...

Når ting ikke går som planlagt

Så blir det ingen tur for innsetting på oss.... Fikk tlf isted om at den aller siste egget ikke hadde tålt opptiningen....

Så da er det bare å kutte ut alle hormonene, og bli seg selv igjen.

Livet er så forbanna urettferdig!!!!!

Så til høsten blir det ny runde med stimulering og hormonsprøyter og egguthenting..... 
Akkurat det jeg håpte jeg skulle få slippe...

Må finne min indre styrke til å komme meg gjennom et nytt ferskforsøk. Hater virkelig de sprøytene.
Jaja... blir noen dager nå hvor jeg skal bære trist å sørge å bli ferdig med dette avbrutte forsøket, så skal jeg kose meg med mirakelgutten min og nyte sommeren før jeg er klar til høstens utfordringer

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » Mars 2017
osspluss

osspluss

37, Ålesund

På aller siste forsøket kom gullegget, har en gutt som snart blir 3 år, og vi er klare for en ny runde =) Fulle av pågangsmot, men med siste runde friskt i minnet går vi i gang igjen!! Vil gjerne følge andre som er i gang med prøverør =) Sammen er vi sterke!!!! Har innimellom noen innlegg ang ADHD, da jeg er litt frustrert der pga medisinen for det ikke virker på meg.... Prøver å taklet livet så godt jeg kan med alle de utfordringene vi med ADHD har ;)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits